High Hopes

High Hopes er en underfundig, morsom og satirisk skildring av hverdagslivet i Storbritannia under Thatchers regime. Mike Leigh er blant annet opptatt av å vise hvordan et nytt og hardere klassesamfunn skaper absurde relasjoner mellom mennesker og undergraver mulighetene for en positiv kommunikasjon.

I sentrum for filmens episodiske handling står outsiderne Cyril og Shirley. De har nærmest valgt seg ut av samfunnets statusjag. Han jobber som motorsykkelbud, hun som gartner i kommunen. Paret har utviklet en laid-back livsstil hvor musikk, bøker, en tur på puben og en og annen joint hører med. Politisk sett er de nok radikale, men de har ikke videre tro på nytten av å kjempe på barrikadene. Det lengste deres politiske aktivisme strekker seg er til en søndagstur på kirkegården for å besøke graven til Marx og andre avdøde revolusjonære. Først og fremst overlever de gjennom sin sans for humor og sin evne til å vise omsorg for sine medmennesker.

Cyril og Shirley introduserer oss til et farverikt persongalleri. Sentralt står Cyrils søster, Sheila, som har tatt steget opp i middelklassen økonomisk sett, men som på veien har mistet sin identitet. Hennes liv er blitt et krampaktig forsøk på å kopiere den tradisjonelle middelklassens livstil. Men de vil ikke ha noe med en vulgær skapning som henne å gjøre, og hun døyver sin elendighet i en gryende alkoholisme og i meningsløse kjøpeorgier. Den motsatte ytterligheten finner vi i Cyrlis mor. Hun sitter ensom, bitter og fattig i sin nedslitte kommunale leilighet, mens strøket rundt hennes kjøpes opp av japper og boligspekulanter. Nå har hun nærmest overlevd den virkeligheten hun engang var en del av. Hennes nærmeste naboer er snobber av rang som drar på revejakt i weekendene, og bruker tusenvis av kroner for å få gode biletter til operaen. De er selvsagt også engasjert i veldedighetsarbeide, men den gamle damen i naboleiligheten vil de ikke ha noe med å gjøre.

High Hopes er satt sammen av en mosaikk av hverdagslige hendelser. Vi kikker inn bak fasadene i ulike miljøer. Skildringene varierer fra det burlesk karikerte til en lavmælt realisme. Det er aldri tvil om at Leighs sympati først og fremst ligger hos arbeiderklassen, men det politiske innholdet blir ikke påtrengende. High Hopes er en film det er svært vanskelig å ikke like, og fremdeles burde den ha et eller annet å si om det samfunnet vi lever i.

el