Tod Brownings Dracula

På mange måter kan denne filmen sies å være den aller viktigste skrekkfilmen som noen gang er laget. Dracula åpnet USA for den rene skrekkfilmen, og snart fulgte hele verden etter. Kritikerne kalte denne type film for "horrible" og begrepet horrorfilm oppsto. Sant nok ble det laget lignende film i stumfilmperioden, både i USA og andre steder, men den gang som nå hadde USA enorm innflytelse på alle trender innen genrefilm. De filmene som tok opp klassiske skrekkfilm-temaer før denne i amerikansk film, var egentlig rene melodrama som inkorporerte små elementer av det overnaturlige for å piffe opp plottet.

Universal så mulighetene som lå i det rene skrekk-element gjennom den formidable suksessen "Dracula" hadde både som bok og skuespill. Faktisk hentet de manus like mye fra skuespillet Hamilton Deane skrev og iscenesatte, både i England og senere på Broadway, som i fra Bram Stokers bok. Deres førstevalg som Grev Dracula var Lon Chaney Sr., som hadde vist i A Vampire in London at han passet i slike roller. Kun noen måneder før filmen skulle innspilles døde han, og Universal så seg nødt til å hente inn skuespilleren som hadde hatt suksess med stykket på Broadway, Bela Lugosi. En av filmhistoriens viktige tilfeldigheter, fordi fortsatt når man ser filmen i dag så blir man slått av hvor riktig Lugosi er i rollen. Noe overdrevent kan man si, men med en slik autoritet at Grev Dracula blir den riktige kombinasjonen av avskyelig og farlig sjarmerende. Hans åpningsreplikker "I am Dracula", som er dratt ut over syv sekunder og "I bid you welcome" er blitt stående som søyler i skrekkfilmens hellige templer. Utallige er etterligningene og referansene, men ingen kommer opp mot Bela. Det blir hevdet at hemmeligheten var hans problemer med å lære det engelske språket, replikkene ble lært fonetisk og uttalt etter Belas egen fortolkning. At Bela selv var fra Ungaren og hadde et øst-europeisk utseende gjorda ham ennå mer overbevisende i rollen. Dessverre for ham selv litt for overbevisende, etter å ha satt seg fast i den kollektive bevissthet som Grev Dracula kunne han ikke spille noen annen rolle. Da interessen for genren dabbet av, så gjorde karrieren til Bela Lugosi.

En annen ting som utmerker seg er kamera-arbeidet til Karl Freund, særlig i filmens første halvdel. Dette var en mann som kom i fra ekspresjonist-miljøet i Tyskland. Han var en av flere Universal hentet over til USA med det formål å bygge opp en ekspertise på skrekkfilm. Deres gambling slo til og 30-tallet står som en gullalder for skrekkfilmen. Dracula, Frankenstein, King Kong, The Mummy og Doctor Jecyll and Mr Hyde er alle perler fra de første tre årene av 30-tallet.

krj