Providence

Providence Frankrike/Belgia 1977 Regi Alain Resnais Manus David Mercer Foto Philippe Brun Musikk Miklos Rosza Med Dirk Bogarde, Ellen Burstyn, John Gielgud, David Warner, Elaine Stritch 110 min 35mm norsk tekst Utleie Norsk Filmindustri

I Providence befatter Resnais seg med fantasier som fødes under en kunstners arbeid. Det dreier seg om en natt hvor den syke og gamle forfatteren Clive forsøker å skrive en roman, men opplever at hans personlige grublerier tar helt over. Nesten hallusinatorisk blander hans sinns bilder seg, de løper av sted på egen hånd og tvinger seg på ham. Providence betyr forsyn eller skjebne, og det er i dette skjebnens hus, en herregård overgrodd av av slyngplanter, Clive sitter i sin seng med en flaske hvitvin og lar sine sønner og sin svigerdatter bli brikker i et fiksjonsspill i hans hode. Voldsomt og absurd, og uten markører for overganger fra en historie til en annen, presenteres vi for de merkeligste fiksjoner. Etterhvert synes figurene å få sitt eget liv, og de ulike bildene glir over i hverandre og skaper en økende forvirring både hos forfatteren og tilskueren. Morgenen nærmer seg, og mer og mer kaotiske og brutale blir de syner som invaderer den sykes tankeverden. Han kjemper for å disiplinere tankene sine - som han alltid har gjort i sitt arbeide, men de lar seg ikke stoppe.

I komikkens og surrealismens tegn skrider den episodiske handlingen framover. Det er sinnets komplekse tankeprosess og løpske fantasier Resnais billedliggjør i Providence. Resnais og den engelske manusforfatteren Mercer gjør det ikke helt enkelt for tilskueren. Som de modernister de er, legger de også inn ulike distanserende barrierer som tvinger oss til stor oppmerksomhet. Mye bisarr humor finnes i filmen, uforglemmelig er en av scenene hvor Clives sønn Kevin sitter og venter på en benk. Sonja, som er gift med med broren til Kevin, kommer bort til ham, og Kevin observerer overrasket at han er i ferd med å få ereksjon. Sonja ler og sier at så er tilfelle, mens Kevin frustrert utbryter: "Jeg har en ereksjon, men den er ikke min..."

Etter 90 minutters spilletid kommer en 20 minutters avsluttende scene som fungerer som en forklarende ramme for det vi har sett forut. Forfatteren Clive våkner etter en lang og slitsom natt, og får besøk av sine sønner og svigerdatteren. De konverserer og spiser lunsj i det vakre, pastorale landskapet, en situasjon som står i sterk kontrast til nattens tankespinn. Det spennende med Providence er nettopp motsetningen mellom den indre prosessen og den ytre virkeligheten. Filmen vil more og fascinere alle som har sansen for sinnets og fantasiens avsporinger fra logikk og kontroll.

Anne Lise With

Nettverksgruppa rune@nvg.ntnu.no