I de siste årene er det spesielt to filmer som har utmerket seg som
no-budget filmer med suksess. Den ene er den belgiske dokumentarparodien om en
massemorder, Man Bites Dog. El Mariachi er den andre. Regissøren av El
Mariachi, Robert Rodriguez, skrev en 6 millioner dollar remake-kontrakt i
Hollywood, og resultatet ble Desperado. Gjør man suksess med en
no-budget-film er veien kort til Hollywood enten det gjelder regissøren
selv eller filmens idé. No-budget prinsippet er imidlertid ikke et
bevisst valg, men en dyd av nødvendighet dersom ønsket om å
lage film er større enn evnen til å skaffe ordinær
finansiering. El Mariachi er Rodriguez' debutfilm. Med gode venner i alle ledd
og ved å bruke ferier til innspilling har han klart å holde
kostnadene på et minimum.
El Mariachi er en actionfylt forvekslingskomedie. To svartkledde unge menn, med gitarkasser som eneste bagasje, ankommer en by uavhengig av hverandre. Vår mann drømmer om et liv som mariachimusiker. Den andre skal hevne seg på mannen som sendte ham i fengsel. Gjett hvem som ikke har gitar i kassa. Den lokale mafiaen får et tips om hevnplanene og sender ut en beskrivelse for å stoppe vedkommende. Gjett hvem som havner i trøbbel!
Klisjeene hagler i dette fyrverkeriet av en revolverballade. Den obligatoriske kjærlighetshistorien er også med, så vel som æresbegreper av den matardorske typen. El Maraiachi er spenstig og tidvis virtuos. Tegneserieaktig gladvold og dristige kameraføringer bringer tankene hen til en kollega fra Hong Kong. Rodriguez kan betegnes som en mexikansk lillebror av John Woo. Dette er ingen dårlig sammenligning. John Woo er som kjent GUD!
Kinosjef Malm