Denne sommerstemningen er allikevel for god til å vare. Den første uroen sprer seg idet huset får besøk av en eksentrisk gammel mann som uberørt tar seg til rette, til alles store forundring. Han viser seg snart å være en gammel venn av familien, Mitia, som på spøk har kledd seg ut for å more dem. Den som synes å være mest glad for hans besøk er Nadia, som blir betatt av hans sjarm og hans morsomme fortellinger. For de voksne er gjensynet preget av blandede følelser, slik det ofte er når fortiden vender tilbake.
Mange spørsmål har stått ubesvart etter at Mitia forsvant uten et ord ti år tidligere. Marusia og Mitia elsket hverandre, og tapet av ham var så tungt at hun forsøkte å ta sitt liv. Senere giftet hun seg med generalen og har tilsynelatende levd lykkelig sammen med ham. Mitias tilbakekomst forårsaker at spørsmålene igjen blir aktuelle, og gamle følelser blir som nye. Et trekantdrama er uungåelig. Filmen skildrer den følelsesmessige kampen som utspilles, hvor de to mennene hver for seg forårsaker store sjelelige kvaler for Marushia. Det som lenge blir stående uklart, er hvorfor Mitia først etter så lang tid vender tilbake.
Brent av solen er den tolvte filmen Nikita Mikhalkov har regissert ,og den mest kjente ved siden av Sorte øyne (1987) og Urga (1991). I Brent av solen spiller han selv Kotov, mens Mikhalkovs datter Nadia spiller generalens datter. Begge to er fantastiske i sine roller, og er i stor grad årsak til at filmen blir den vakre og stemningsfulle skildringen av mennesker plassert i en politisk omskiftende tid.