Emma sper på den magre inntekten med å vaske for rike mennesker, mens Bøbe prostituerer seg. Det blir uansett snakk om å klare seg best mulig på egen hånd. Emma nekter å gjøre slutt på forholdet til rektoren, selv om det volder henne megen smerte, men det er den eneste måten hun kan beholde noe av den gamle orden på, for å unngå å bli gal. Et fint avbrekk fra den ellers så grå hverdag blir det når Emma og Bøbe får låne rektorens hytte, og opplever litt flyktig glede.
Dette er en ganske grå og pessimistisk skildring, men neppe en urealistisk presentasjon av dagens Ungarn. Den handler ikke om politikk, men om menneskesjebner. Szabo har i denne filmen valgt å tone alt ned i forhold til tidligere filmer som Mephisto og Møte med Venus, og vinner mye på dette. Filmen presenterer bare en fragmentert virkelighet, i forskjellige episoder, som introduseres med navn. Disse bruddstykkene gir allikevel god innsikt i problemene som opptar Szabo. Filmen blir således en intens, og først og fremst et meget intimt stykke samtidshistorie. Det presenteres naturlig nok ingen forslag til løsning på problemene. Men man får en økt forståelse for problemstillinger som ikke burde være så altfor fjerne, selv for oss ureflekterte nordmenn. Filmen er altså alt Der gudene er døde prøvde å være, og det sier ikke lite. Det er vanskelig å si noe om skuespillere når man ikke behersker språket selv, men Johanna ter Steege gir Emma-skikkelsen dybde, og formidler sinnstemninger med innlevelse uten overdreven pathos.
Kjære Emma er en meget ærlig, troverdig og tross alt levende film, som selvsagt gikk nesten ubemerket forbi da den gikk på kino for halvannet år siden.
mn