Roma, åpen by

Rossellini startet arbeidet med Roma, åpen by allerede i 1944. Han filmet i det skjulte fra tak og biler, og ønsket å fange spenningen i Roma under nazi-okkupasjonen og vise den italienske motstanden så autentisk som mulig. Dårlig råfilm ga en røff bildekvalitet, noe som gjorde at filmen fikk et dokumentarisk preg. Men det var nettopp røffheten og upolertheten som ble filmens styrke.

Roma, åpen by forteller historien om en gruppe mennesker under de siste dagene av den tyske okkupasjonen. Motstandsleder Manfredi er på flukt fra Gestapo og søker tilflukt hos den gravide Pina. Da hun prøver å motsette seg at hennes forlovede Francesco blir tatt til fange av nazistene blir hun brutalt skutt ned. Manfredi finner seg et nytt gjemmested, men det viser seg at det er viktig å vite hvem han kan plassere sin tillit hos.

I Roma, åpen by, samt filmene Paisan (1946) og Tyskland år null (1947), tar Rossellini for seg individets kår i den hardt pressede sosiale konteksten i perioden rundt krigens slutt. Humanismen står i høysetet og egenskaper som tillit, solidaritet og selvoppofrelse er nødvendige for å ikke bukke under. Filmen vant prisen for beste film ved Cannes-festivalen i 1946 og står i en sentral posisjon i filmhistorien.

Jan Langlo