../../v99/omtaler/Trondheim%20Filmklubb

Breaking the Waves


Breaking the Waves Breaking the Waves Norge, Frankrike, Danmark, Sverige, Nederland 1996 Regi Lars von Trier Manus Lars von Trier Foto Robby Müller Med Emily Watson Stellan Skarsgård Katrin Cartlidge 158 min 35 mm norsk tekst Utleie

Ei ung kvinne møter en ung mann. Den unge kvinna og den unge mannen gifter seg, flytter inn i et lite hus og naturen går sin gang. Så langt høres dette skummelt mye ut som en beskrivelse av hendelser i de fleste menneskers liv. Men Breaking the Waves er såvisst ingen film om vanlige hendelser eller vanlige mennesker. Det minst konvensjonelle med historia til Lars von Trier er hovedpersonen Bess.

Bess bor i et lite kystsamfunn i 70-tallets Skottland. Fordi familien hennes i likhet med de fleste andre medlemmer av samfunnet på det lille stedet, er strengt religiøs, er hun oppvokst med jevnlige kirkebesøk som har inneholdt det meste om synd og straff. Filmen er likevel ikke noe forsøk på å rakke ned på kristendommen, Bess er sterkt troende, hennes forhold til Gud er først og fremst positivt. Bess er merkelig, hun passer ikke inn i noen betydning av ordet ordinær som måtte finnes. Det kommer aldri tydelig fram hva som er i veien med henne, men noe er det.

Kirkebesøkene har i hvert fall ført til ei ufravikelig tru på Gud hos dette merkelige mennesket. Så når hun gifter seg med Jan, er hun sikker på at kjærligheten i livet hennes er Guds gave til henne. Etter ei stund må Jan dra tilbake til oljeplattformen der han jobber. Bess ber til Gud om at han må komme tilbake. Hennes bønner blir til slutt hørt og Jan kommer hjem, invalid på grunn av ei arbeidsulykke. Bess er overbevist om at mannens sykdom er et resultat av hennes egoistiske tanker, alt i hennes liv er tross alt en følge av hva hun ber om og hva Gud meiner at hun fortjener. På sitt sykeleie har også Jan sine små bønner. Drevet enten av sterke medisiner eller av bitterhet på grunn av sin egen situasjon, vil han at Bess skal ha sex med andre menn. Bess protesterer men Jan har sine midler, det største av alle er kjærligheten. Jan trur nemlig at han vil bli bedre hvis Bess gjør som han sier. I håpet om ektemannens overlevelse begynner Bess å bevege seg mot sin egen undergang.

Det spesielle med historia er hvor langt Bess går og hvor mye hun ofrer for sin ektemann. I sin barnslige uvitenhet trur virkelig Bess at det er hennes skyld at mannen er syk og at han blir bedre hvis hun er snill og gjør som han sier. På grunn av hennes nære forhold til kirka og dens lære, veit vel hun bedre enn noen at sex utenfor ekteskapet er alldeles galt. Likevel nøler hun ikke med å påkalle seg de eldres råds vrede (samfunnets styrere) når hun bare får det for seg at hun kan redde liv.

Som nevnt før er hverken filmen eller selve historia særlig realistisk. Men realistisk er vel ikke noen av delene meint å være heller. Kapitlene som filmen er delt inn i, har ikke engang et virkelig landskap. Med hjelp av datamaskiner har Lars von Trier skapt sitt eget fantasilandskap. I tillegg til å lage innbilte naturlandskap, har han fått filmen formatert til cinemascope, uvanlig til å være denne typen film. I kontrast til det uvirkelige med filmen er det brukt håndkamera. Til tider kan dette gi et bortimot dokumentarisk preg.

Breaking the Waves sies å ha vært etterfulgt av en åndeløs stillhet og “dypt bevegde journalister” under visninga i Cannes. Den åndeløse stillheten har nok etterfulgt fleire visninger enn den i Cannes. Lars von Trier må sies å ha lykkes på det punktet, selv om enkelte i ettertid har beskyldt ham for å ha et noe tvilsomt kvinnesyn.

rbp


Trondheim Filmklubb [14.09.99] rune@nvg.org