The Quiet Village


The Quiet Village Finland 1997 Regi og manus Kari Väänänen Foto Timo Salminen Musikk Ismo Alanko Med Taisto Reimaluoto, Sari Havas, Taleli Mäkelä, Vesa Vierikko, Johani Niemelä 100 min 35 mm engelsk tekst Egenimport

I kjølvannet av Kaurismäki-brødrenes suksess har det kommet en rekke spennende finske filmregissører, og mange av disse kommer fra miljøet rundt dem. Alle klarer de å formidle det genuint finske uten at det ender opp som finsk fjernynsteater av den grunn. The Quiet Village er ikke noe unntak i denne sammenhengen.

En ung politimann kommer til en avsidesliggende landsby i villmarken for å oppklare en forbrytelse som har ligget uløst altfor lenge. Den eldre etterforskeren, som tidligere har tatt seg av saken, har førtidspensjonert seg av helsemessige årsaker. Den nye politimannen har bestemt seg for at denne saken skal han løse, om så med vold. Med en slik innstilling kommer det heller ikke som noen overraskelse at sistnevnte blir tilfelle. De hemmelighetsfulle og fiendtlige innbyggerne synes ikke noe særlig om at en politi fra storbyen stiller dem opp mot veggen.

Landsbyen blir styrt av en spradebasse i ufyselig rosa skjorte (med lange snipper) og hans kompiser. Disse gjør livet meget surt for vår mann, og han skjønner at disse og de fleste andre innbyggerne vet mer enn de vil ut med. Etterhvert går etterforskningen over styr, og politimannen blir satt av saken. Han har imidlertid blitt så besatt at han fortsetter å forfølge de mistenkte, og et personlig hevnmotiv begynner å ta overhånd til fordel for rettferd.

The Quiet Village er en skremmende film, men den har også en del humoristiske innspill. Her får en nok en gang bekreftet at det ikke er spesielt smart å "gjøre strandhogg" i småbyer, som ligger langt utenfor allfarvei. Vi kjenner det igjen fra Picnic med døden og ikke minst Jegerne. Persongalleriet og miljøet de beveger seg i er ganske likt i The Quiet Village og Jegerne. Det samme gjelder intoleransen overfor folk utenbys fra og det at alle beskytter alle.

Idéen til filmen fikk Kari Väänänen under et forretningsbesøk i Stockholm. Her kom han i kontakt med en fyr som plutselig spurte han om han husket mordet på Kyllikki Saari. Väänänen husket naturlig nok de grunnleggende detaljer i dette mest berømte finske mordmysteriet. Han ble født samme året som mordet ble begått og hadde fulgt med i avisenes utallige forslag til løsninger.

Det nyervervede bekjentskapet kunne videre fortelle at han bodde i Kyllikkis hjemby da mordet skjedde. Han hevdet også at han visste hvem morderen var, og at alle innbyggerne også gjorde det. Han fortalte historien i håp om at Väänänen ville lage film om den. Aldri i livet, tenkte han, men så kom han allikevel til å tenne på idéen og resultatet ble The Quiet Village. Historien her er imidlertid oppdiktet, med den fortellingen han hørte innevevet i en større sammenheng.

coco


Nettverksgruppa [20.09.98] rune@nvg.ntnu.no