![]() |
The Oyster and the Wind |
Walter
Lima jr. har laget film i over tretti år. Han var fremtredende i den brasilianske
ny-bølgen Cinema Novo på midten av 1960-tallet, da han debuterte med Menino
de engenho (1965), en adapsjon av José Lins do Regos roman. Filmen gjorde
stor suksess både i hjemlandet og i resten av verden. Hans neste film, Brazil
ano 2000 vant Sølvbjørnen i Berlin i 1968. Likevel trakk Lima jr. seg fra
spillefilmen de neste årene, og konsentrerte seg om å lage kortfilmer og dokumentarer
for fjernsyn. Da han i 1978 igjen laget en spillefilm, A lira da delirio,
feide han med seg samtlige av prisene ved den brasilianske filmfestival.
Hans siste film, The Oyster and the Wind, er en gripende historie
om en ung jente som er i ferd med å bli voksen. Marcela er datter av José, fyrvokteren
på en vakker øy ytterst i havgapet. Utenom faren er Daniel, hans eldre assistent,
den eneste Marcela har å snakke med på den mildt sagt tynt befolkede øya. Daniel
har forsøkt å gi Marcela en form for utdanning, og hun har vært en flittig student,
kreativ og med en livlig fantasi. Men Marcela føler seg likevel ensom i mangel
på jevnaldrende.
Hun
lengter etter en annen form for kjærlighet enn hva de to eldre herrene har å
tilby. Daniel foreslår å ta henne med til byen på fastlandet, men faren nekter
henne å reise i frykt for å miste henne for godt. I frustrasjon over ikke å
komme seg fra øya skaper Marcela seg en fantasivenn, Saulo, som hun kan tilkalle
når som helst. Men Saulos nærvær blir imidlertid så dominerende at han tar kontroll
over henne, i tillegg til at han påvirker de andre menneskene og skaper en intens
atmosfære på øya. Til slutt tar Daniel et oppgjør med José, noe som fører til
at Daniel forlater øya. Den unge, tilbakestående Roberto blir ny assistent.
Endelig treffer Marcela en jevnaldrende gutt, men hennes tilværelse blir ikke
nødvendigvis lysere av den grunn.
The Oyster and the Wind er en intens og hypnotiserende film, lagt til et fantastisk landskap som er nydelig fotografert. Det store åpne havet, de forblåste, uendelige sandstrendene, stjernehimmelen, og ikke minst bølgebruset på lydsporet står i sterk kontrast til Marcelas personlige drama. The Oyster and the Wind er poesi for øyet, og inngangsporten til en fargesterk, visuell fortellerstil latinamerikansk film er den fremste eksponenten for. Vakkert, stormfullt og annerledes; The Oyster and the wind er en film man ikke bør gå glipp av.
Bergen Filmklubb