Natten faller

"The World is a den of thieves and night is falling…
therefore let us be happy while we are happy."

(Sitat hentet fra Ingmar Bergmans Fanny og Alexander).

Camille er professor i mytologi ved et kristent college. I tre år har hun hatt et nært forhold til teologen Martin, som er ansatt ved samme skolen. Til tross for stadige formaninger fra rektoren, har de ennå ikke giftet seg. Når Camilles elskede hund, Bob, plutselig dør, finner hun trøst hos Petra, en artist fra det avantgardistiske Sirkus of Sorts. De møtes i vaskeriet, og finner straks tonen. Med fullt overlegg tar Petra med seg Camilles klær, fordi hun da vet at Camille vil oppsøke henne. Det neste møtet ender med at de kysser hverandre, men Camille insisterer på at det kun dreier seg om vennskap. Forholdet utvikler seg imidlertid til noe mer, og Camille begynner å sette spørsmålstegn ved Bibelens steile holdning i forhold til homofili.

På grunn av at sirkuset har økonomiske problemer, må de forlate byen. Tilfeldigvis blir Martin vitne til de to kvinnenes avskjedskyss, og det ender med at Camille legger kortene på bordet . Hun vandrer ut i den vinterkledte naturen, begraver Bob, for så å selv legge seg ned for å dø…men skjebnen har flere overraskelser i bakhånd.

To kvinner som forelsker seg i hverandre. Det kan synes som en enkel og grei historie, men Når natten faller på har også en dypere klangbunn. Regissør Rozema beskriver den som en gjenfortelling av myten om Cupido og Psyche, og hun tilfører en rekke spor som støtter opp under denne. Camille er mytilogiprofessor som jobber innenfor kristne rammer. Hun har skrevet ord som "agape" og "eros" på tavlen, og hun har et bilde av de mytiske elskende på kontoret. Det en kan anta ut fra dette, er at Camille ser en lenke mellom kjærlighet og tro. Spørsmålet blir imidlertid: Tro på hva da?…Gud? Denne ideen blir underbygget av enkelte scener i filmen, som når Petra ber for Camille og Bobs oppstandelse. Det ville være enkelt å konkludere med med at disse hendelsene indikerer en tro på kjærlighetens forsonenede makt, men en er sannsynligvis nærmere sannheten hvis en ser på kjærligheten mellom Camille og Petra som kilde til en gryende selvfølelse.

red.