En kvinne med slips

Franske komedier er noe helt for seg selv, og ofte ulgesett blant den filmelskende skare. Da tenker jeg ikke på filmene til Jaques Tati eller filmparet Jeunet & Caro, men mer av den sorten der man hysterisk lister seg i dører, gjemmer elserinner under sengen og i skapet og teatralsk skaper seg. Forviklingsfarser med eksplisitt erotiske undertoner er allikevel en livskraftig genre på kontinentet, og har et fantastisk forvrengningspotensiale. Dette viser viser Josiane Balasko til fulle med filmen Kvinne med slips.

Tenk deg bare; en dag du hører det ringe på dørklokken tar du en av ungene på armen, grer fingrene raskt gjennom håret et par ganger før hånden glatter ut en fold du har fått i kjolen. Deretter åpner du døren. Utenfor står det en meget mandig kvinne, som kan fortelle at den forbanna bilen hennes har brutt sammen og at hun nå er møkk lei. Du synes synd på kvinnen og ber henne inn på en kopp kaffe. Dere har forbausende nok mye å snakke om, og finner med andre ord tonen så og si umiddelbart. Din mann kommer hjem og blir merkelig mistenksom. Hvem er den fremmede som sitter der i hans hus som hun aldri skulle ha gjort noe annet? Brysk ber han Marijo, som hun heter, om å gå, før han selv forsvinner ut døren igjen med noe som ser ut som kvinne i blikket. Marijo går ikke, men blir værende hvertfall til middag.

Dette er starten på en filmfortelling som i Storbritania betegnende ble kalt for French Twist. Man har bøttevis av utenomekteskapelige forhold, sjalusi og rivalisering pent pakket inn i farsens form. Dette er som sagt ikke helt originalt, men at mannen i huset blir utfordret av en kvinne, det er definitivt en ny vri. Lesbiske Marijo snur livet til tobarnsmoren Loli på hodet, og har først ett hode blitt snudd, følger andre ofte med. Kvinne med slips utvikler seg i retninger ingen enkelt kan gjette seg til. Etter en turbulent tid i nærværet av Loli og hennes familie overrasker Marijo med å bli gravid, hun forlater stedet uten å si fra og finner seg en jobb på en skeiv nattklubb i Paris. Filmen slutter imidlertid ikke før de elskende er blitt gjenforent, allikevel ikke helt slik man ville trodd.

Med Kvinne med slips lagde Josiane Balasko, som spiller Marijo, en kassasuksess. Den ble den første franske filmen basert på homoerotisk tematikk som har fått en massiv publikumsappell, og årsaken til suksessen ligger kanskje nettopp i at filmen vrir på alle vante konvensjoner, både når det gjelder genre og legning. Uansett var filmen den nest mest sette på franske kinoer i 1995, og folk elsket simpelthen forviklingene de så.

sb