|
Jakten |
Sølve
Skagen og Malte Vadmann hadde i tidsskriftet "Filmavisa" (1977-81) skrevet mye
om norsk film, og hvordan de mente norsk film burde være. Så laget de Ja
vi elsker i 1983 som et forsøk på å skape en film i tråd med sin kritikk
av norsk film. Tjuefire år tidligere laget Erik Løchen Jakten med tilsvarende
motivasjon.
Jakten hadde premiere i 1959. Den deltok samme år på filmfestivalen i Cannes. Mange mener den ikke fikk den oppmerksomheten den hadde fortjent, den druknet i oppstyret rundt Godards Til siste åndedrag og Truffauts På vei mot livet, men Jakten fikk faktisk en pris for lydarbeidet.
Jakten oppnådde gode kritikker av de få som så den i Cannes, og den fikk veldig gode kritikker ved premieren i Norge. Enkelte har i ettertid betegnet den som den beste norske filmen noensinne. Det er iallfall en meget spennende og dristig film Erik Løchen lagde, en film som forøvrig var hans debut som spillefilmregissør. Løchen hadde i likhet med de fleste andre norske regissører gått veien om kortfilm og dokumentarfilm.
Det som fortsatt gjør Jakten til en spesiell film og opplevelse, er det eksperimentelle filmspråket. Filmen veksler mellom ulike tidsplan, og fortellerens voice-over stiller stadig spørsmål til skuespillerene og er gjennom det med på å styre tidsforflytningene. Skuespillerene ser rett inn i kameraet når de skal svare på fortellerens utidige masing: "Bjørn? Hvordan var det med den sauehistorien, Bjørn?" "Hold kjeft!" På slutten av filmen møter vi en rasende folkemengde som utgir seg for å være "et alminnelig betalende kinopublikum" som forlanger en forklaring på filmens i det øyeblikket åpne slutt.
Vi blir presentert for en ganske vanlig trekanthistorie. Den unge vakre Guri og hennes dominerende mann, Bjørn, har med seg en gammel venn, Knut, på fjellet under høstjakten. Knut er nettopp kommet tilbake fra utlandet. Der har han vært for å glemme Guri etter at han tapte for Bjørn i konkurransen om henne. Glemme henne greide han ikke, og når de tre møtes på fjellet, avdekkes gamle konflikter.
Filmens rytme er preget av varierende tempo, og den imponerer selv i dag med sin formmessige eleganse. Jakten er siden premieren for snart 40 år siden gjentatte ganger blitt trukket fram som en av de mest banebrytende norske filmer noensinne.
Just A. Swensen