Heat

Dette er Morrisseys alternative versjon av Billy Wilders Sunset Blvd., noe som bør gi en viss pekepinn på hva en får se. Dallesandro er her en forfalt barnestjerne, Joey Davis, som nå prøver seg som rockestjerne. Husleien betales ved å ha sex med den feite vertinnen, samtidig som han lever på en gammel skuespillerinne i Sylvia Miles´ skikkelse. Joey er også seksuelt involvert med hennes datter (som har en unge som faktisk er Dallesandros i virkeligheten) og en sadistisk lesbe. Filmens sluttsekvens er en herlig variasjon over originalen, også her er en pistol og et svømmebaseng inkludert, men et ulikt utfall viser presist forskjellen i de to filmenes avbildning av Hollywood.

Paradoksalt nok er denne bearbeidelsen av en av Hollywoods mest bisarre filmer, den streiteste av Morrisseys ”Warholfilmer”. Den har den mest vanlige spillefilmformen, og har nok en noe bredere appell. Likevel skuffer den overhodet ikke for tilhengere av deres andre filmer, med sine utrolige karkterer og uhøytidelighet; den er absolutt ikke konvensjonell.

Karakterene i filmen oppfører seg alle som umodne barnestjerner, de er selviske, bruker hverandre seksuelt og de forskjellige mødrene er en tragedie i ”oppgaven”. Typisk for Morrissey er inntrykket av fri sex som gjensidig utnyttelse, utøverne blir ofre som feiler som mennesker. De destruktive følgene av tøylesløs seksualitet er gjennomgående i hans filmer; men siden de er så eksplisitte i sin skildring får en gjerne et inntrykk av en motsatt holdning – kanskje blir vi lurt?

es