Hørte du havfruene synge?


Hørte du havfruene synge? Canada 1987 Regi og manus Patricia Rozema Foto Douglas Koch Musikk Mark Korven, John Switzer Med Sheila McCarthy, Paule Baillargeon, John Evans, Ann-Marie McDonald, Brenda Kamino 81 min 35mm norsk tekst Utleie SEG

Bak denne mystiske tittelen skjuler det seg en overraskende lett og spirituell komedie. Hørte du havfruene synge? er debutfilmen til canadiske Patricia Rozema, og den vant Prix jeunesse i Cannes i 1987.

Filmen handler om en humoristisk og svært original versjon av temaet: Naiv ung kvinne utnyttes av snobbete, verdensvante forførere. Men kvinnen takler problemet på en overbevisende og ikke så lite dramatisk måte. Man kan ikke annet enn å frydes på hennes vegne!

Polly (31) forteller sin tragikomiske historie til en video-opptaker som med slett bilde og lydgjengivelse blir et uttrykk for hennes befriende selvironi. Videoen veksler med Pollys "virkelige liv"; hun er opptatt av andre menneskers liv, og med sitt fotoapparat tar hun bilder som hun henger opp hjemme. Hun drømmer, og i drømme lever hun seg inn i bildenes figurer. Hun stiller ikke spørsmål, men er faktisk så naiv og uskyldig som den yngste sønnen i et folkeeventyr.

Polly blir ansatt som sekretær på et trendy kunstgalleri hvor den sofistikerte gallerieier Gabrielle fort blir et idol for henne. Deres lykkelige, men spesielle arbeidsforhold blir avbrutt av den unge og pene Mary. Hun har tidligere vært Gabrielles elskerinne og ønsker å gjenoppta forholdet.

Den naive Polly befinner seg i en helt ny verden. Hun opplever deler av livet hun aldri hadde forestilt seg og lar seg rive med. Uforglemmelig er scenen der Polly blir invitert med Gabrielle på japansk restaurant der hun får servert rå blekksprut på et knehøyt bord!

Polly ønsker å bli oppdaget. Hun har fantastiske drømmer om å fly på kosteskaft høyt over verden, som i eventyrene. Hun ønsker å komme ut av den anonymiteten hun omgir seg med. Hun vil også at Gabrielle skal like bildene hennes, at hun skal bli akseptert som det hun er, men oppdager til slutt at den verden hun beundrer så sterkt er full av svik, bedrag og løgn.

Gabrielle og Mary kommer for å unnskylde seg, men oppdager i steden Pollys fotografier, og hun åpner døren for dem ut til et nydelig landskap.

Man blir glad av å se denne filmen. Selve historien er blandet opp med et fantasifullt, drømmende syn på verden hvor det å høre en havfrue synge er en humoristisk og varm opplevelse.

Brynjar Kulset


Nettverksgruppa [20.09.98] rune@nvg.ntnu.no