Everyone Says I Love You

Med Alle sier "I love you" er vi tilbake i Woody Allens Manhattan, men stedet har endret seg. Man synger mer enn før.

Tema for filmen er kjærligheten; hvordan den styrer livet mer enn noe annet, og ofte andre veier enn strengt tatt ønskelig. Kjærlighet er i Woody Allens filmer nærmest uløselig knyttet til nevroser og komplikasjoner, slik også i Alle sier "I love You". Allen selv spiller Joe, som har det litt vanskelig med damene. Han greier ikke å holde på dem, og i det filmen begynner er han alene nok en gang. Joe har en datter fra et tidlig ekteskap, og holder fremdeles kontakten med sin tidligere kone, moren til barnet. Hun har på sin side både fått mann og barn, og burde være tilfreds. Men kjærligheten er lunefull.

Woody Allen er kjent for sine variasjoner over etablerte filmgenrer, og med Alle sier "I love You" har han begjærlig kastet seg over musicalen. Dette er en musical slik bare Allen kunne ha lagd den, der folk mestrer sangkunsten like haltende som problemene rundt seg. For her finnes folk som virkelig ikke er særlig sangsterke. Ta Julia Roberts, for eksempel. Hun har hatt det med å synge i noen av sine senere filmer, og hennes innsats under framføringen av en var irsk folkevise i Michael Collins er kanskje den som huskes best. Roberts har aldri sunget bra, ei heller i Alle sier "I love You". Det er det som gjør henne så glimrende i filmen. På ferie i Venezia blir hun forført av Joe, som er i Italia med knust hjerte. Deres eventyr er imidlertid kortvarig, og etter noen vers vender hun raskt tilbake til den hun forlot. Joe står nok en gang alene tilbake.

Imens har hans tidligere kone, som gjør det stort innen veldedighetsarbeid, introdusert en nylig utsluppet fengselsfyr for sin datter. Der er duket for bråk.

Det er Allens skrudde persongalleri som virkelig gjør Alle sier "I love You". Med Roberts, Tim Roth som ung mann på kant med loven, Goldi Hawn som velmenede eks-kone gift med Alan Alda, samt Drew Barymore som tenåringsdatter, blir filmen en opplevelse. Lenge før Groucho Marx-avslutningen.

red.