Det er denne grunnleggende konflikt Akira Kurosawa tar for seg i skildringen av eneboeren og naturmennesket Dersu Uzala. Samtidig åpner han døren på gløtt til østens eldgamle filosofier, og til verdensbilder hvor samspillet mellom mennesket og natur er bærebjelken i tilværelsen.
Dersu Uzala er jeger i øde og ugjestmilde skogsområder i russisk Mongolia. En russisk landmålerekspedisjon møter ham som gammel mann. Dersu Uzala blir hyret som veiviser, og det knyttes sterke vennskapsbånd mellom jegeren og ekspedisjonens leder , kaptein Arseniev. Dersu Uzala blir gjennom sin menneskelighet og naturkunnskap en læremester for kapteinen. Et høydepunkt i den ytre handlingen finner sted en kveld de to har gått seg vill på en iskald slette. Solen går ned og det blåser opp til storm. Uten Dersu Uzalas utholdenhet og erfaring ville den russiske kapteinen gått en sikkerundergang i møte.
År senere leder Arseniev en ny ekspedisjon i det samme området. Han leter ivrig etter spor av Dersu. Da de støter på ham er han nesten blitt blind. Fremdeles klamrer hans eg fast til sin livsform. Kapteinen tar ham med tilbake til sivilisasjonen for å gi ham en trygg alderdom. Den gamle jegeren er imidlertid uegnet til å leve i en by. Han vantrives. Ikke engang hans dårlige helse kan holde ham tilbake, og han drar tilbake for å dø i en verden han kjenner.
Filmen Dersu Uzala har et mytisk preg. Dets budskap kunne vært tatt ut av en taoistisk eller buddhistisk legende. Dersu Uzula fremstår som en opplyst, en mann som i sin enkle livsfilosofi, har grepet et stykke av menneskets innerste natur. Kurosawa uttalte en gang <<beauty walks on a razors edge>>. I Dersu Uzala er han ikke i nærheten av å snuble. Filmens bilder er bredfulle av en vakker og intens naturpoesi. Nesten hvem som helst kunne ødelagt denne historien, og forvandlet den til uvesentlig nostalgi. Kurosawa gjør den til en sammenhengende andakt.
el