8 1/2 har fått sin tittel fordi det var Fellinis åttende film. Men fordi han også hadde bidratt med en del av en episodefilm, måtte det bli åtte og en halv. Denne gangen møter vi Fellini - for anledningen forkledd som regissøren Guido Anselmi - som godt voksen, med begge beina i midtlivskrisen. Han oppholder seg på et nervesanatorium der han er plaget av stadige mareritt. Barndomsminner iblandet skydfølelse fra oppvekstens strengt katolske tro forfølger ham.
Filmen begynner med det etter hvert kjente marerittet der Guido sitter fast i en trafikk-kork med bilen sin. Plutselig ser han mengder av lik i bilene rundt seg. Han blir sendt til et nervesanatorium. På sanatoriet, omgitt av produsenter som er engstelige for å tape pengene de har satset, skuespillere som vet de er det og karakterer som gjerne vil være skuespillere, for ikke å glemme den sedvanlige hæren av alle mulige medarbeidere, på den ene siden, og presse, elskerinne og kone på den andre siden - forsøker stakkars Guido å forberede en ny film. Ikke så merkelig kanskje, at bildene hans for filmen blander seg inn i drømmene hans.
For midt i denne kaotiske røren opplever Guido barndommen på ny. Gjennom minner og assosiasjoner til menneskene, ansiketene og situasjonene han omgir seg med, møter vi Fellinis univers: Faren og moren, den livsfornektende klosterskolen, det vulgære og det frodige, barnets angst for å bli straffet, og drømmen om å finne den gjemte skatten ved å si trylleordene: "Asa Niso Masa"... Guido sitter med en følelse av at alt haster, at han må velge, fordi det er ikke lang tid igjen. Det høyeste ønsket hans er at filmen han vil lage skal være fri for all løgn. Filmen skal kunne glede alle mennesker og begrave alt som er dødt!
Fellinis 8 1/2 omhandler motsetninger i livet hans. Denne nærhet en mellom liv og virke gjør filmen fascinerende. Der Fellini er mest selvopptatt, er han også på sitt mest rause. Frodige fantasier får utfolde seg i et vidt spillerom, der liv og verk utgjør en dynamisk helhet. Han benytter filmmediet som et instrument til å få grep om sannheten på. Filmene til Fellini er ofte private og pågående, men aldri pinlige. I fjor vår viste Cinemateket en større Fellini-retrospektiv. Men 8 1/2 lykkes det oss da ikke å få tak i. Benytt derfor denne sjeldne anledningen til å se en av Europas største regissørers visjon av filmen - og slik den i enkelte tilfeller blir til, og i andretilfeller ikke blir til.
Red.