Fra Lumiere til i dag 4


Fra Lumiere til i dag, del 4 ca. 85 min (uten pauser)

Kristoball Norge, 1967 Regi Arild Kristo 12 min 35mm, farger, cinemascope.
Odyssé 68 Norge, 1970 Regi Oddvar Einarson 10 min 35mm, s/hv, cinemascope.
Nowa Ksiazka Polen, 1975 Regi Zbigniew Rybczynski 10 min 35mm, farger.
+1-1 Italia, 1987 Regi Guido Manuli 8 min 35mm, farger.
Ilha das Flores Brasil, 1990 Regi Giuseppe de Santis 13 min 35mm, farger, eng tale.
Creature Comforts England, 1990 Regi Nick Park 5 min 35mm, farger, eng tale.
Härligär jorden Sverige, 1990 Regi Roy Andersson 15 min35mm, farger.
Året gjennom Børfjord Norge, 1991 Regi Morten Skallerud 12 min 35mm, cinemascope.


Kristoball (12 min)
Arild Kristo tilhører den mer rabulistiske gruppen av norske filmskapere som fikk slippe til i overgangen til 70-tallet. Kristo har tydelige røtter i den franske nye bølgen, bl.a. med sine mange meta-referanser. Kristoball er historien om regissøren som aldri blir ferdig med sin film - en film han innledningsvis forsøker å grave ned. Men oppdaget av sine produsenter, blir han tvunget tilbake i klipperommet for å gjøre ferdig filmen som handler om en fotballkamp. I 68 påbegynte Kristo road movien Eddie og Suzanne, som først fikk premiere i 1975. Ryktet vil ha det til at Kristo fortsatt sitter i klipperommet for å perfeksjonere denne sin eneste spillefilm.

Odyssé 68 (10 min)
Mange unge grep på 60- og 70-tallet til filmkameraene for å dokumuntere virkeligheten slik de oppfattet den, de fleste med tro på at de kunne forandre en skakkjørt verden. Oddvar Einarson var en av mange filmskapere her hjemme som startet ut i en realistisk dokumentarfilmtradisjon før han debuterte med spillefilmen X i 86. Odyssé 68 er derimot noe av det aller første Einarson foreviget på en filmrull: Et flott montasje-eksperiment, en abstrakt reise med apokalyptiske undertoner, som vist i cinemascope-formatet fanger mye av den heseblesende tidsånden.

Den nye boka (10 min)
Den nye boka forteller på overflaten en triviell historie om en vanlig dag i en vanlig manns liv. Men det er måten historien er fortalt på som er det spennende ved filmen. Filmbildet er delt inn i ni små ruter, der vår mann (kledt i rødt) og et titalls andre personer vandrer inn og ut av de ni rutene i et ved første gangs syn vidunderlig kaos. Men leser man filmrutene slik man leser en bok - fra venstre til høyre nedover linjene - får man etterhvert sammenheng i historien. En morsom filmlek som med fulle viser hvilken tryllekunstner Rybczynski er. At han siden harjobbet originalt med musikkvideoer bør ikke overraske noen.

Livet er en film (8 min)
Dette er en vellaget og poengtert animasjonsfilm. En gutt fødes (+1), vokser opp og dør. Livet hans blir fortalt i korte humoristiske og tragiske episoder. Han opplever og gjør flere merkelige ting i sitt korte og hektiske liv. Så spoles filmen raskt tilbake til begynnelsen. Moren blir ikke gravid (-1). Så ser vi de samme episodene som før, men nå uten gutten tilstede. Nå får alle episodene et annet utfall. Filmen avsluttes med setningen: "Livet er en film, uten en av oss er det en annen film".

Blomsterøya (13 min)
Den brasilianske Blomsterøya begynner som en pussig dokumentarisk filmlek, som med Monty Pythonsk virtuositet forteller om livet på jorda. Om hvorfor mennekser er mennesker og ikke dyr, om hvordan pengeøkonomien oppstod og fungerer, om forskjellen på japanere og jøder, osv. Fra å være en særdeles vittig, men hele tiden strengt logisk oppbygd, historie om livets finurligheter, setter latteren seg plutselig i halsen. Blomsterøya starter med et smil, men utvikler seg til en besk politisk kommentar om livsvilkårene til de fattigste av de fattige.

Creature Comforts (5 min)
Denne vidunderlige pastelinaanimasjonsfilmen av Nick Park kan sees som en direkte fortsettelse av Bert Haanstras Zoo (se Fra Lumiere til i dag, del 3). Vi befinner oss igjen i zoologisk hage. Denne gangen blir bavianene, slangene og isbjørnene intervjuet om hvordan de synes de har det i zoo. Deres kommentarer om klimaet, dietten og plassforholdene er ubetalelige (Park benyttet siden forskjellige deler av filmen som reklamesnutter). Creature Comforts vant i 1991 Oscar for beste animasjonsfilm, noe som ga Nick Park mulighet til å fullføre den i Norge kinolanserte The Wrong Trousers.

Härleg är jorden (15 min)
Roy Andresson er den svenske regissøren som etter de to spillefilmene En kärlekshistoria og Gilliap gikk helt over til reklamefilmens verden. Her har han fått utvikle sin helt særegne estetikk. Sentralt står de lange tagningene, der handlingen med stor presisjon ender opp i et overraskende humoristisk poeng. Da Göteborg Filmfestival i 1990 startet opp sin stafettfilm 90 minutter 90-tall, ble Roy Andersson bedt om å være først mann ut. Hans bidrag Härlig är jorden benyttet den samme estetikken som han i ti år har finjustert i arbeidet med reklamefilm, og ble raskt utpekt som en moderne klassiker. Et nattsvart portrett av det svenska folkhemmet - og mørkere humor skal du lete lenge etter!

Året gjennom Børfjord (12 min)
Morten Skalleruds prisbelønte film portretterer et fraflyttet fiskevær i Finnmark. Mesteparten av året ligger husene kalde og tomme. Bare om sommeren kommer det folk. Da er Børfjord preget av hektisk optimisme i noen korte måneder før vinteren kommer og legger stedet øde nok en gang. Ved hjelp av en spesielt utviklet teknikk "kjører" vi langs den 2,5 kilometer lange veien gjennom bygda i ett sammenhengende bilde, mens året passerer i 50.000-dobbelt hastighet! Musikken er ved Jan Garbarek. Sammen med Skalleruds blendende bilder og en teknikk, som gjør det mulig å komprimere fire årstider til 12 minutter, har Året gjennom Børfjord blitt den mest internasjonalt viste norske filmen på lang tid.

Red.


Nettverksgruppa rune@nvg.ntnu.no