Resnais har utviklet en filmstil hvor fortid og nåtid nærmest smelter sammen visuelt. Det samlende punktet er den menneskelige bevissthet hvor fragmenter fra ulike livsepoker nærmest smelter sammen. Resnais bruker ikke konvensjonelle fortellermåter hvor en handling gjengis fra begynnelse til slutt. Hans stil er mer som en musikk-komposisjon med sammenflettede temaer og variasjoner. Dette var et nytt filmspråk i 1959. Sammen med regissører som Truffaut og Godard utgjorde Resnais stammen i den nye franske bølgen.
Manuset til Hiroshima mon amour var skrevet av Marguerite Duras. Hun tilhørte den franske litterære avant-garde på slutten av 50-tallet, og filmen er kanskje like mye blitt hennes verk som Resnais sitt. Duras har senere markert med en rekke filmer og romaner.
Hiroshima mon amour kombinerer en personlig og universell tragedie på samme tid. Den er en gripende kjærlighetshistorie og et krasst angrep på det menneskesyn som kan tillate bruk av en atombombe. Kanskje er dette en av de sterkeste anti-krigsfilmene som noensinne er laget. Og fremfor alt er dette stor fortellerkunst.
Red.