Animals In Motion Canada, 1965 Regi John Straiton 7 min
16mm, s/hv.
L'Arrivée du train à la gare Le Ciolat Frankrike, 1895
Regi Auguste og Louis Lumiére 1 min 35mm, s/hv, stum.
Le Voyage dans la lune Frankrike, 1902 Regi Georges
Méliès 14 min 35mm, s/hv, stum.
The Great Train Robbery USA, 1903 Regi Edwin S. Porter 11
min 35mm, kolorert s/hv, stum m/ musikk.
La Fée Carabosse Frankrike, 1906 Regi Georges
Méliès 8 min 16mm, håndkolorert, stum.
Fiskerlivets farer (eller Et drama paa havet) Norge, 1954
Rekonstruksjon 6 min 16mm, s/hv, stum m/ musikk.
The Knock-Out USA, 1914 Regi Mack Sennett 19 min 16mm,
s/hv, stum.
Ballet mecanique Frankrike, 1924 Regi Fernand Legér
12 min 16mm, s/hv, stum.
Shakmatnaja goriasjka Sovjet 1925 Regi Vsevolod Pudovkin 20
min 16mm, s/hv, stum m/ engelske mellomtekster.
Toget ankommer stasjonen (1 min)
Dette korte dokumentarinnslaget fra samferdselssektoren for 100 år siden
er en av verdens aller første filmer.. Denne ble ikke inkludert i
Lumiére-brødrenes kinoprogram før i februar 1896, da den
etter sigende skal ha sendt publikum i panisk flukt mot utgangen.
En reise til månen (14 min)
Illusjonisten Georges Méliès er en av filmhistoriens store
pionérer. Han begynte å lage film rett før
århundreskiftet og produserte omlag 1200 titler fram til ca 1920, men
bare vel 100 av disse er bevart. Méliès oppdaget tidlig
trickfilmens muligheter, og hans bidrag til fantasi og eventyr på film
kan ikke overvurderes. Den spektakulære og deilig absurde rom-operaen
En reise til månen, en parodi på Vernes og Wells
måne-romaner, er sammen med Den gamle heksen hans kanskje mest
kjente film.
The Great Train Robbery (11 min)
Edwin S. Porter var den viktigste amerikanske regissøren i det
første tiåret av dette århundret. I 1902-03 laget han to
filmer som er blitt stående som klassikere: The Life Of An American
Fireman og The Great Train Robbery. Porter er, selv om dette er
vanskelig å verifisere, blitt kreditert som oppfinneren av
parallellhandlingen på film. The Great Train Robbery handler om
noen banditter som raner et tog og stikker av med byttet, men som til slutt,
etter en spennende forfølgelsesscene, blir innhentet av lovens kuler.
Filmen ble meget populær, særlig sluttbildet der e nav bandittene
vender seg og skyter rett inn i kameraet vakte skrekkblandet fryd blant
publikum.
Den gamle heksen (8 min)
Nok en godbit av "trollmannen" Georges Méliès. Den gamle
heksen er historien om den onde feen i Tornerose. Filmen er usedvanlig
vakker, da den framstår i datidens håndkolorerte farger. Man kan
formelig se for seg de omlag hundre kvinnene Méliès hadde ansatt
til å male hver enkelt billedrute med tynne pensler.
Fiskerlivets farer (6 min)
Dette blir regnet for å være den første norske
fiksjonsfilmen. Under ledelse av den svenske fotografen Julius Jaenzon blir
følgende melodramatiske historie filmet: En fisker og hans sønn
legger ut på det farefulle hav. Fra land ser moren at sønnen
faller i sjøen og drukner. Den originale innspillingen, som ble tatt opp
en sommerdag i 1908 i den speilblanke Frognerkilen, er dessverre gått
tapt. Dette er en rekonstruksjon fra 1954 med regissøren Edith Carlmar
og den legendariske direktøren for oslo Kinematografer, Kristoffer
Aamot, i hovedrollene.
Boksekampen (19 min)
Boksekampen er først og fremst en Fatsy Arbuckle-film, men vi
møter også andre kjente ansikter fra stumfilmtiden, ikke minst
Charlie Chaplin i en morsom rolle som boksedommer. Chaplin begynte i
filmbransjen i 1914, og han spilte i 35 filmer dette året, hvorav han
regisserte ca halvparten selv. Det var i de tidlige en- og to-akterene Chaplin
utviklet de komiske virkemidlene som skulle danne grunnlaget for hans senere
suksess som en av de største stjernene og en av de største
kreative kunstnerne i filmens verden.
Ballet mecanique (12 min)
Like etter første verdenskrig begynte en rekke kunstnere, både
malere og diktere, å rette oppmerksomheten mot filmen. De var opptatt av
å utforske de nye uttrykksmulighetene som lå i filmen, og
resultatet ble mange svært eksperimenterende filmer - fjernt fra
filmindustriens produkter - som vi med en samlebenevnelse kaller
avantgarde-film. Den franske maleren Fernand Legér laget kun én
film, Ballet mecanique, men til gjengjeld er den blitt stående som en av
avantgarde-filmens store klassikere. Legér lager filmen i sin "mekaniske
periode", hvor han var opptatt av teknologi, maskiner, hastighet og bevegelse.
Filmen består av en rekke billedserier som er satt sammen etter ganske
strenge aritmetiske prinsipper. Den har ingen konkret historie og er både
abstrakt og konkret på samme tid.
Sjakkfeber (20 min)
Sjakkfeber er en munter komedie i beste Chaplin-stil om russernes
veldige sjakkinteresse. I filmen spilles det sjakk over alt. Filmens helt har
sjakkdilla. Dessverre er ikke kjæresten utstyrt med den samme interessen,
og han får valget mellom sjakk og henne. Han prøver det meste for
å kvitte seg med sjakkfeberen, men det er neimen ikke så lett.
Dette er Pudovkins debutfilm, og viser en regissør som allerede tidlig
behersket montasjeteknikken; en klippeteori som revolusjonerte filmfortellingen
med filmer som Eisenstein Panserkrysseren Potemkin (1925) som det beste
eksemplet. Pudovkin er mest kjent for Moren (1926), en filmatisering av
Maxim Gorkijs revolusjonsroman.
Red.