John Woo har dukket opp fra den filmiske undergrunn til den den rolige overflaten i løpet av 6 måneder, ihvertfall når det gjelder norske forhold. For bare et par år siden ble navnet hans hvisket med ærefrykt av spenningshungrige unggutter med en hang til video og ble bevart som en høyt elsket familiehemmelighet. Filmer som The Killer og Bullet in the Head etterlot oss med haka nede på knærne. Og så kommer kulturintelligentsiaen og tar fra oss det forbudte. Vel, vel, det var vel på tide å slippe katten ut av sekken. Her er han; John Woo!
Hard-Boiled er en musical. Misforstå meg rett, aktørene synger ikke, men de danser desto mer. Ikke i vanlig forstand kanskje, men dans er det like fullt der de hopper og spretter rundt mens de skyter på alt som rører seg. Og rører det seg ikke, så skyter de på det allikevel. Det Hard-Boiled minner mest om er et videospill, da av den mer voldelige sorten, av typen "Mortal Kombat," kanskje, der blodet flyter og aktørene faktisk dør. Ikke det at den er en splatterfilm, til det er den alt for tegneserieaktig, men skurkene (særlig dem) dør som fluer. Det er noe merkelig med mennesker som blir skutt og drept på film. Hvis du får det servert i slo-mo med en litt skjev lyssetting, så blir det usigelig vakkert. En kamerat av meg ble i et radiointervju spurt om hva som var det vakreste han visste. Som gammel film-fan svarte han selvsagt, "Mennesker som eksploderer. " Og han har rett, det er vakkert. Nå er det svært lite blod i Hard-Boiled, antall drepte tatt i betraktning, og eksploderende mennesker er det ingen av, men akkurat den fascinasjonen ved destruksjonen av mennesker er det få, om noen, som klarer å frembringe like sterkt som Woo.
Handlingen er det ikke så mye å si om, det er visstnok en politi-og-røver-intrige der inne et sted, i tillegg til Woos særs moralske helter, men den er fullstendig underordnet de laaaange actionsekvensene. Av en eller annen merkelig grunn så blir de ikke kjedelige heller, det hele er så vakkert at du blir bokstavelig talt sittende å gape. "Ooooh," "Ååååh," "Dæven!" og "Urg!" -ropene kommer til å sitte løst i salen.
Så det er bare å møte opp og få med deg det siste og heteste, så vet du i det minste hva de andre snakker om der de sitter på Ni Muser og diskuterer. Vi videofans bryr oss ikke allikevel, for vi har allerede funnet oss noe nytt.
jok