Med filmen Lasse og Geir gjorde radarparet Wam og Vennerød furore i 1976. Året etter var de tilbake i samme spor med en like sprelsk, opprørsk og vilter film fra det sosialdemokratiske helvetet. I Det tause flertall begynte for alvor Wam og Vennerøds infame skildringer av samtids-Norges angst, i en film der alt stilles på hodet i sann karnevalsk ånd.
Filmen skildrer unge Øystein som bor i en liten og forfallen leilighet utenfor Oslo sentrum. Han er en del av det tause flertall, en vanlig ung mann i et hemmet og snevert mijø. En dag møter han imidlertid en kvinne som får hans tilværelse til å endre seg. Britt er skilt, og har skarpe motforestillinger overfor vanetenkning og tradisjonelle verdier. Hun ønsker seg et friere liv, og vil ikke binde seg til noe. Hennes ønske om å utvikle seg til et friere og mer selvstendig menneske, gjør at Øystein får problemer.
Det tause flertall har alle elementene vi forbinder med Wam og Vennerød, og som har blitt deres varemerker. Her finnes både svart angst og karneval, både opprør og travestier. Her skrikes og trygles det, samtidig som man forsøker å realisere seg selv i et repressivt samfunn. Det er imidlertid en bemerkelsesverdig frisk film dette, som har bevart mye av sin opprinnelige sjarm og provokasjon - og som definitivt tåler et gjensyn i dag.
gi