Fredag 28.10, fra kl. 10-16, arrangerer Cinemateket Trondheim og filmfagene ved Universitetet i Trondheim et åpent seminar om den svenske regissøren Eric M Nilssons filmer. Han er en Nordens mest sentrale dokumentarfilmskapere, men er likevel i liten grad blitt oppdaget i Norge. Vi har vært så heldig å få regissøren selv til å komme for å fortelle om sitt arbeid. I tillegg vil den danske filmviteren Søren Birkvad forelese om nordisk dokumentarfilm med utgangspunkt i Eric M Nilsson. Birkvad er en av forfatterne bak et nytt studie av nordisk dokumentarfilm som blir utgitt på Samlaget i løpet av høsten.
Regissøren Eric M. Nilsson (f.1935-) er to-kulturell. Han er oppvokst i Belgia og kom til Sverige i 1951, 20 år gammel. Han utdannet seg senere ved filmskolen IDHEC i Paris. Eric Nilsson har i det meste av sin karriere arbeidet for svensk TV. Først som fast ansatt, siden som frilanser. Tilsammen har han laget over hundre filmer. På tross av at filmene hans tar for seg svært ulike emner og varier i fortellermåte preges de likevel av en lyst til intellektuell lek og eksperimentering.
Eric M. Nilsson forteller sev i et intervju at det nærmest var en tilfeldighet at han begynte å lage film: "Jeg satt med Michel Foucault (fransk filosof og historiker), som var en god venn den gangen, og slo opp i et leksikon. Der ble jeg hengende fast ved bokstaven C og kom til begrepet Cinema. Det var slik jeg fikk ideen. Inntil da hadde jeg ikke vært særlig interessert i film. Jeg hadde laget film da jeg var liten, bygget en framviser og slikt. Mekanisk syntes jeg at film var moro. Det var kanskje også litt pubertetsdrømmer inne i bildet også - Gene Kelly og slikt, danse og synge mens en stryker skjorter. Men det hadde ikke vært noen større følelse bak det. Nå syntes jeg at filmyrket ganske enkelt virket interessant, morsomt og rikt på utfordinger. "
Eric M. Nilssons første film var Shanes-fire dager med et popband. Den var laget i typisk observerende 60-tallsstil. Men Nilsson kastet seg tidlig ut i mer nyskapende filmer som Passasjeren og Europa 1900, begge kjenntegnes ved at de på en underfundig måte reflekterer over seg selv som filmatiske uttrykk. I de senere årene har Eric M. Nilsson laget en rekke portrettfilmer. Mest markant er han likevel i filmatiske essays som Anonym, En garde, Apropos ord som kommunikasjon, begripelighet , makt, ensomhet. Disse filmene tar opp ulike måter å leve på, moralspørsmål og sentrale begrep i kulturen, ofte i en ramme av frekke montasjeforløp. Eric M. Nilsson har stor evne til å inspirere og provosere tilskueren til å tenke på nytt over den virkeligheten som omgir oss.
Vi har satt opp følgende filmer av av denne spennende regissøren, men tar forbehold om at det kan skje små endringer:
Passageraren (1966) 28 min.
Om mangelen på muligheter til å nyttiggjøre seg inntrykk under en reise gjennom Europa.
Europa 1900 (1966) 25 min
Fra et museum i Belgia, refleksjoner over europeisk historie og kultur.
Tunisien (1967) 25 min
Første kontakt med et fremmed land. Om tid og rom i arabisk kultur.
Det var engang (1975) 29 min
Om en liten by i Provence som blir lagt under vann på grunn av vannkraftutbygging.
Anonym (1991) 59 min
En film som stiller spørsmål ved begrepet copyright.
Første resan (1993) 25 min
En tenkt reise i metaforenes verden.
Drømmeresan (1993) 25 min
En parodisk reise i metaforenes verden.
Siste resan (1993) 25 min
En siste reise i nåtid og i barndomsminnene.
Seminaret med Eric M. Nilsson vil bli avviklet på dagtid mellom 10. 00 - 16. 00, og er åpent for alle interesserte. Cinematekets ordinære visning starter kl. 18. 00, der vi vil vise et utvalg av Eric M. Nilssons filmer á ca. 2 timer.
el