Dette semesteret åpner vi barnefilmklubben med en klassisk historie, "Sjørøverøya" av Robert Louis Stevenson. Denne romanen er filmatisert et utall ganger, og den versjonen vi viser er den forløpig siste, fra 1990. Gangen i fortellingen burde være kjent for de fleste, men jeg skal for de uinnvidde rekapitulere en smule: En enke og den 13 år gamle sønnen hennes driver et gammelt vertshus som en mørk kveld får besøk av en skummel type, den selvtitulerte kaptein Billy Bones. Kapteinen blir boende på vertshuset og han og unge Jim blir etterhvert gode kompiser. Når en gjeng fæle sjørøvere kommer for å ta knekken på kapteinen, betror han til Jim at det er et skattekart sjørøverne er ute etter. Kartet skal vise gjemmestedet til den legendariske kaptein Flints skatt. Bandittene tar livet av Bones, men Jim og moren klarer å slippe unna. Sammen med noen gode venner av familien hyrer de to en skute med mannskap og legger ut på leting etter skatten. Det vennene ikke vet er at skipssjefen, den i utgangspunktet meget hyggelige Long John Silver, faktisk er kaptein Flints gamle kompanjong. Etterhvert viser det seg faktisk at hele mannskapet har hatt forbindelser til Flint, og det som til å begynne med så ut til å bli en liten solskinnstur forandrer seg til et lite mareritt. Spennende blir det ihvertfall.
Det er gamle storheter som står foran kamera i Sjørøverøya. Charlton Heston spiller Long John Silver og den gamle drukkenbolten Oliver Reed spiller seg selv i rollen som kaptein Billy Bones. Til og med den gamle Hammer-stjernen Christopher Lee dukker opp, i form av den i Yellowbeard John Cleese-parodierte skikkelsen Blind Pew. Regien er det debutanten Fraser Heston (ikke i slekt med Charlton) som har en sikker hånd om. 1990-utgaven av Sjørøverøya er en klassisk film i et moderne filmspråk med fengede fektescener og svingende action. Her lukter det svette og svartkrutt!
jok