"På sitt beste er Clairs filmer som sprudlende champagne. "
Phillip Kemp om Rene Clairs filmer.
René Clair var en av de ledende franske filmskaperne på 1920- og 30-tallet. Han startet ut som en del av den surrealistiske bevegelsen, og laget blant annet eksperimentfilmen Entr`acte. Denne avantgardistiske arven ble senere integrert i hans mer mainstream-orienterte filmer. Særlig bidro han til å fornye komedien. Elegant lykkes han med den vanskelige kunsten å forene satire, humor og et kritisk samfunnssyn med et originalt og forfriskende filmspråk. Innflytelsen fra Clair kan blant annet spores i Chaplins Modern Tilmes og i Marx-brødrenes A Night At the Opera.
Le Million regnes i dag som en av Clairs aller beste filmer. Handlingen kan best klassifiseres under rubrikken forviklingskomedie. I sentrum for handlingen finner vi Michel, en fattig kunstner som er beleiret av illsinte kreditorer. I samme leiegården bor tyven Crochard som politiet er på jakt etter. Under et politibesøk søker Crochard tilflukt i værelset til Michels kjæreste Beatrice. Når politiet stormer inn ser de ham sitte og spille piano for den unge kvinnen, og sammen greier de å lure politiet. Under besøket låner imidlertid Crochard jakken til den fattige kunstneren, og han tar den med seg når han flykter videre. Det skal vise seg å bli skjebnessvangert, for like etter dukker vennen Prosper opp med gode nyheter. Michel har vunnet en million i et lotteri. Nå kan han endelig betale gjelden sin. Uheldigvis viser det seg at loddet ligger i jakken som Crochard har tatt med seg. Filmen utvikler seg til en heseblesende jakt på det forsvunnede loddet. Vanvittige situasjoner står i kø, og jakten topper seg i operaen der Michel utløser de rene folkeopptøyer.
Le Million er laget i lydfilmens spede barndom. Clair hadde i utgangspunkt vært skeptisk til bruk av musikk og dialog i film. Han mente lydfilmen ville ta oppmerksomheten bort fra det levende bildet og undergrave det rent filmatiske uttrykket. Denne holdningen førte til at Clair valgte å eksperimentere med lydbildet i filmene sine. I Le Million velger han å skifte ut tale med musikk og sang, for å forsterke de komiske innslagene. Dette lykkes i stor grad og er med på å gjøre Le Million til en nyskapende og gnistrende god komedie.
Rene Clair fortsatte å lage film fram til 1965. I siste del av sin karriere ble han skyteskive for de fremmadstormende regissørene i den nye franske bølgen. Francois Truffaut kritiserte blant annet Clair for å skape en kunstig studio-virkelighet som stod i veien for skildringen av livet slik det egentlig var. Uavhengig av den sterke kritikken har Clairs tidlige filmer bevart sitt ry. Le Million , Under Paris hustak (1930) og Leve friheten (1931) er eksempler på filmer som har fått klassikerstatus. Også etter krigen hadde Clair suksess med filmer som Nattens skjønnheter (1952) og Agatha Christie filmatiseringen Then They Were None. Men Clair var ikke lenger i første rekke.
el