Endelig er det blitt film av Max Frischs (1911-1991) berømte roman "Homo Faber" fra 1957. Den tyske regissøren Volker Schlöndorff har hatt romanen i tankene siden 60-tallet, men film ble det altså ikke før i 1991. Schlöndorff har i mellomtiden laget en rekke spille- og fjernsynsfilmer. blant de mest kjente er Katharina Blums tapte ære (1975) og Blikktrommen (1979).
Romanen "Homo Faber" ble døpt Voyager ved overgangen til lerret og den litterære hovedpersonen Homo Faber fikk navnet Walter Faber. Faber er latin for ingeniør eller håndverk. På norsk fikk filmen tittelen Innhentet av fortiden.
Menneskemaskinen Walter Faber, spilt av Sam Shepard, er ingeniør og verdensborger. På oppdrag for FN-organisasjonen UNESCO reiser han verden rundt en gang på slutten av 50-tallet. Den middelaldrende Faber har full kontroll over tilværelsen sin. Virkeligheten er en gitt størrelse som kan kontrolleres av fornuften og forklares av vitenskapen. Et fly-crash er starten på en rekke hendelser og tilfeldigheter som får sterk innvirkning på kynikeren Faber. Sentralt i filmen er kjærlighetshistorien mellom Faber og den unge livsglade kvinnen Elizabeth Piper, spilt av Julie Delpy.
Innhentet av fortiden er en reise på flere plan. Den er en reise i fysisk forstand og den er også en reise i tid, fra 30-årenes trykkende nazistyre til 50-årenes tro på fremtiden. Det mest interessante er imidlertid Walter Fabers forvandling som menneske. Livet er ukontrollerbart og fullt av overraskelser. Faber opplever en kjede av tilfeldigheter han aldri hadde trodd var mulig. Scenene der sammenhengene og de skjulte sannheter blir avslørt for hovedpersonene er filmens store høydepunkter.
Filmen Innhentet av fortiden ble vist i Norge omtrent samtidig som Gyldendal ny-utga romanen "Homo Faber" i sin 20. århundre-serie i 1992. Som det heter; "Se filmen, les boken!"
tm