Fire menn beveger seg gjennom hillbilly-land for å oppleve en siste rest av ordentlig villmark. Det er Ed, den dominerende Lewis, Bobby og Drew som skal på kanotur gjennom ville stryk i et øde fjellområde for å vise hvor barske de er eller for å gjenopprette en brutt pakt med naturen, en natur som til å begynne med virker meget innbydende; grønn, frodig og idyllisk.
Vi møter dem på en bensinstasjon der deres første møte med lokalbefolkningen skildres. Disse er innavlet, degenererte og apatiske, og vi aner at idyllen ikke kommer til å vare. Det er her den geniale "Duelling Banjos"-scenen utspilles mellom Lewis og en usedvanlig tilbakestående hillbillygutt, dette suverene banjospillet kommer for øvrig til å sette sitt preg på store deler av filmen.
De innfødte ser med skepsis på byfolkenes planer, og Ed stiller seg også litt tvilende til hele prosjektet, men Lewis, som ser elven som en utfordring til sin mandighet, har ikke tenkt å la seg stoppe. Mennene kommer så nedover elven i to kanoer til banjoakkompagnement. Naturen viser seg fra sin beste side og "life is good. " Nå begynner også naturen å fremvise sin dystre side; de tette trekronene stenger alt lys ute, og skogen virker farlig og fiendtlig. Og det er ingen illusjon. . .
Ved å drepe for å overleve, ved å bryte med den humanistiske illusjon de har vært lullet inn i, blir mennene tvunget til å innse at avstanden mellom sivilisasjonen og jungellov ikke er så stor. De blir tvunget til å leve etter det som Lewis kaller "the survival game. " Hvor dypt kan en humanist synke?
Boormann klarer genialt å flette slike fundamentale problemstillinger om menneskets natur og eksistensberettigelse inn i denne særdeles handlingsmettede og spennende historien. Filmen gir også ganske klare svar; det er ikke langt fra urbanitet til kampen for å overleve. Naturen er ikke slik vi kjenner den fra postkort. Hvordan deltakerne til slutt skal klare å leve med denne innsikten er et annet problem.
Boorman har innen sin nisje som regissør av mannfolkfilm denne gangen virkelig lykkes. Med sitt enkle persongalleri, markerte kontraster og meget effektiv regi har han klart å lage en virkelig flott film, vel å merke godt hjulpet av hederlige skuespillerprestasjoner, et godt manuskript og ypperlig banjomusikk.
mn