Året er 1990: Lemmy Caution (Eddie Constantin) jobber for New York-avisen Figaropravda. Han er sendt til den europeiske framtidsbyen Alphaville som er skapt og styres av den gale vitenskapsmannen von Braun. I Alphaville hersker fornuften og logikkens lover, og som i et hvert totalitært samfunn straffes annerledes tenkende med døden. Von Brauns datter Natacha (Anna Karina) blir Lemmys guide gjennom byen, og etter hvert våkner hun opp fra sin mentale dvale og viser følelser - også ovenfor Lemmy. Men Lemmy blir sett på som et fremmedelement og arrestert. Etter å ha fått sin dødsdom flykter han og Natacha. Under flukten blir von Braun skutt og Lemmy forlater Alphaville som en hjelpesløs by. Uten sin fører er byen fortapt, som indoktrinerte og hjernevaskete mennersker er de ute av stand til å tenke selv.
Alphaville har blitt tolket på mange måter. Kritikere i Vest-Europa mente den var et bilde på de undertrykte landene bak jernteppet, mens andre så det som en parodi på det konsumdyrkende Vest-Europa. De fleste scenene er filmet i Paris anno 1965; Alphaville er marerittbyen fra freamtiden i dagens Paris. Som i alle Godard-filmer er også kjærligheten et viktig tema i filmen, eller den umulige kjærligheten. Lemmy og Natacha utvikler et slags forhold under umulige omstendigheter, men i motsettning til de fleste Godard-filmer overlever forholdet.
Hans faste fotograf fra denne perioden, Raoul Coutard, viderefører i Alphaville den stilen han startet med i Til siste åndedrag. Det håndholdte og svært bevegelige kameraet skaper en enorm autensitet og flyt i kontrast til den særegne og litt "harde" klipperytmen. Eddie Constantin er selvfølgelig skapt til denne rollen. Godard har med overlegg beholdt Constantins dektektiv- og B-film karakter, slik vi kjenner ham fra uttallige filmer av varierende kvalitet. "An American in Paris, again!".
ed