Howard's End er en gammel, ærverdig og noe forfallen herregård som blir årsak til en arvetvist mellom to familier i begynnelsen av århundret. Den ene er den rike og stive Wilcox-familien, som holder seg til tradisjonene. Den andre, Shlegel-familien, er sosialt engasjerte, kunstinteresserte og frigjorte - tid og miljø tatt i betraktning. Vi møter også den fattige og uheldige familien Bast som gjennom tilfeldigheter vikles inn i arvetvisten.
En av Schlegelsøstrene, Margareth, blir sterkt knyttet til den syke Mrs. Wilcox. Når hun dør, testamenterer hun huset til Margareth. Familien Wilcox, derimot, later som om testamentet aldri har eksistert. Samtidig har søstrene Margareth og Helen fått stor sympati for den fattige bankassistenten Leonard Bast, som de forsøker å hjelpe. Leonard er gift, men blir lidenskapelig forelsket i Helen. Og. . . Mr. Wilcox blir langsomt forelsket i Margareth. Historien utvikler seg til et komplisert nettverk bestående av intriger, rivalisering, klasseforskjeller, motsetninger og tilfeldigheter som får avgjørende betydning for de impliserte.
Howard's End er den tredje av den amerikanske instruktøren James Ivory og den indiske produsenten Ismael Merchants filmatiseringer av E. M. Forsters romaner. (De forrige var A Room with a view, 1985 og Maurice, 1987. ) Som i Forsters roman av samme navn, inneholder filmen en kritikk mot egoismen hos overklassen, forståelse av kvinners kamp for likhet, sympati med samfunnets uheldige, og håpet om et reformert og liberalt Storbritannia. Karakteren Leonard Bast representerer på mange måter motet til å stå for egen overbevisning, leve etter egne prinsipper og å motstå selvbedraget. Konsekvensen av dette er i Howard's End mildt sagt og desverre brutal.
Dekor, kostymer og interiør er tidsriktige ned til minste utstyrsdetalj. Rollene er spilt av et dyktig knippe skuespillere. Denne filmen plasserer tilskueren på turistklasse mer enn som deltager. En turist i et annet miljø og en annen tid. Filmen er en nytelse for ØYET.
erf